Vindkraft og bærekraft

Det er svært mange hensyn som må tas under planleggingen av en vindpark. Man må ivareta folk, kultur og natur på en god måte.  – Det jobber vi svært systematisk med, forsikrer Ragna Sørlundsengen.

Hun er bærekraftansvarlig i St1 Norge, og har i lengre tid jobbet med Davvi Vindpark hvor St1 er majoritetseier. Veien frem til konsesjonssøknad har vært lang og snirklete, men helt nødvendig å tråkke opp.

Må kunne sameksistere

Vindparker må kunne sameksistere med reindrift, men dette har ikke vært et lovkrav. Høyesterettsdommen i Fosen-saken har tydelig etablert at det har blitt gitt konsesjon til parker selv om konsekvensutredningene sier at prosjektene vil ha stor negativ innvirkning på reindriften. Høsten 2021 fikk reineierne på Fosen medhold i Høyesterett, at vindturbinene ligger i et sentralt vinterbeite.

Dermed utgjør dette en krenkelse av reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

– Konsekvensutrederen i denne saken konkluderte med at det kom til å bli stor til meget stor negativ innvirkning på reindrift i senvintersesongen, likevel ble konsesjonen gitt, sier Sørlundsengen.

– For å minimere innvirkningene på reindriften har vi siden Davvi-prosjektets oppstart foreslått planområdet utenfor beiteområder, basert på eksisterende kart og dialog med samiske representanter og kommunen, fortsetter hun.

Ifølge utredningene til Multiconsult og Samisk næringsforening er det verken sommer-, vinter, vår- eller høstbeite i området ved Davvi vindpark.

– Vi hevder at sameksistens i stor grad burde være mulig basert på faglige vurderinger i konsekvensutredningen fra biologer, forskere på reindrift og økosystemeksperter sier Sørlundsengen.

Noe økt arbeid

Etableringen av vindparken vil altså ikke forhindre gjennomføringen av tradisjonell reindrift, men det kan i perioder føre til merarbeid knyttet til flytting eller gjeting av reinsdyr, spesielt under byggefasen. Det har St1 og Grenselandet tatt høyde for.

– Vi har satt av betydelige midler til tiltak som vil gjøre dette enklere, og håper selvfølgelig å ha god dialog med reindriften i hele perioden. Vi har eksempelvis en avtale med reinbeitedistrikt 9 om å bygge sperregjerde. Det ligger i konsesjonssøknaden, forteller hun.

Milevis unna bebyggelse

Konsekvensutredningen har vært svært grundig. Rundt 1000 timer har gått med i felt. Hvert tilgjengelige kart har blitt studert. Hele veien for å ta hensyn til natur og lokalbefolkning, i tillegg til å forsikre seg om at det ikke er kulturminner eller andre hellige plasser innenfor parkens område. Den planlagte parken ligger utenfor tur- eller beiteområder, i et område med lavt biologisk mangfold.  En annen vesentlig grunn til områdevalget er at det i dag er utilgjengelig, langt unna nærmeste bebyggelse.

­– Det er nesten umulig å komme seg til planområdet uten helikopter i dag. Selv når parken står klar vil ikke bekymringer knyttet til støy eller skyggekast være veldig relevante, da parken befinner seg lang fra bebygde strøk og turområder, understreker Sørlundsengen.

Forstår skepsisen

Vindkraftbransjen selv vil nok innrømme en del problemer ved eldre konsesjonssøknader. Sørlundsengen forstår at flere har en iboende skepsis til vindpark-etableringer.

– Når du finner eksempler hvor turbinene har blitt betydelig mye større enn kommunisert, både til lokalbefolkning og beslutningstagere, har ikke prosessen vært så transparent og god som den burde ha vært, understreker bærekraftseksperten.

Hun tror det i tidligere tilfeller har skortet på lokal forankring, lokalt demokrati og inkludering av interessegrupper. Det ønsker St1 å gjøre noe med.

– Det er et grunnprinsipp i hele vår virksomhet at vi skal drive ansvarlig og transparent. Vi skal ha dialog og samarbeid med lokale aktører, fastslår Sørlundsengen.

Vil gjøre mer enn de må

Med sine utredninger i Davvi har St1 og Grenselandet AS gått utover det som er lovpålagt i det eksisterende konsesjonssystemet.

Menneskerettigheter er et komplekst tema og strekker seg utover og forbi enkeltstående vindparkprosjekter. Vi har gjort en kartlegging av potensielle menneskerettslige- og arbeidsrisikoer for prosjektets ulike faser med avbøtende tiltak vi skal legge ved konsesjonssøknaden, forteller Sørlundsengen.

St1 jobber systematisk med dette.

– Å holde dørene åpne for lokal deltagelse og sikre tilgang på rett informasjon til rett tid er to av de viktigste pilarene i dette arbeidet, forsikrer St1s bærekraftansvarlige.

Utover dette eksisterer det allerede varslingskanaler på ulike typer nivå, det utarbeides konkrete retningslinjer på menneskerettigheter og hvordan man skal ha kontakt med lokale interessenter. De har en lokal representant på plass i Lebesby for å kunne holde en løpende dialog med innbyggerne.

– Det skal være en enkel måte for lokalsamfunnet å få kontakt med oss på. Vi skal ikke være hundrevis av kilometer unna, sier Sørlundsengen.

Kriser i kø

Det som er helt sikkert er at noe må gjøres, for krisene står i kø. Det må bare gjøres skikkelig.

– Vi står i en klimakrise, sosialøkonomisk krise, det er krig og energikrise. Nesten uansett hvordan vi snur og vender på det har vi et behov for mer fornybar kraft. Enten det er for å få ned prisene på strøm, nasjonal sikkerhet eller næringsliv for fremtiden; Vi får ikke dette til uten å bygge mer kraft, sier hun.

– Hvis vi er enige i at vi trenger mer kraft, så er vi nødt til å diskutere hvor vi kan bygge den og så hvordan det kan gjøres best mulig, avslutter Ragna Sørlundsengen.

St1 og bærekraft

St1 har en rekke lag med verdikjedekrav når det kommer til menneskerettigheter, bærekraft, arbeidsfohold og informasjon:

 

Følger også:

arrow-right
Forrige
Få en sniktitt på vår nye energistasjon

01.11.22

Neste
Vindkraft skaper arbeidsplasser

15.11.22

arrow-left

Relaterte artikler

Les alt arrow-left