Karbonhøsting

Karbonhøsting gjennom påskoging er en av mange løsninger vi må ta i bruk for å betale ned vår karbongjeld

Karbonhøsting

Karbongjeld

En av vår tids største utfordringer er utslipp av klimagasser, og vår samfunnsrolle som energileverandør krever at vi bidrar til omstillingen til en grønnere energimiks. Vår visjon er å være ledende på produksjon og salg av CO₂-bevisst energi, og den visjonen gjør vi til virkelighet gjennom å satse på forskning, utvikling og oppskalering av fornybare energiløsninger. Vår visjon er nokså enkel og det handler i all hovedsak om to ting: for det første skal vi redusere CO₂-intensiteten i energisystemet, og for det andre skal vi gjøre dette ved å satse på kommersialiserbare og økonomisk bærekraftige løsninger.

Innen fornybare energiløsninger har dette resultert i en satsing på elektrisitet fra vind, varme fra jorden og drivstoff fra avfall. 

Vi gjør dette for å redusere fremtidige CO₂-utslipp, men investeringer i energisiden er ikke nok. Vi må gjøre noe med de eksisterende klimagassene. For selv i et tenkt scenario der hele verden stopper å slippe ut drivhusgasser i atmosfæren, vil klimaendringene fortsette. Den enkle grunnen er den svimlende mengden på 100 milliarder tonn overflødig CO₂ som allerede er sluppet ut i atmosfæren. For å sette dette i perspektiv, vil det å fange denne karbonen biologisk kreve en skog på størrelse med Sahara. Uavhengig av hva verden eller EU bestemmer seg for å gjøre for å kutte fremtidige utslipp, må vi starte å fange CO₂. Vi må øke tempoet på nedbetalingen av den globale karbongjelden.

Den gode nyheten er at det allerede eksisterer velfungerende verktøy som er globalt anerkjente og kostnadseffektive. Det handler om å plante trær og skog, altså påskoging. Dette er også tiltak som er inkludert i enhver klimaavtale og alle fremtidsscenarioer for å nå temperaturmålene.

En av de viktigste effektene av påskoging er biologisk karbonfangst. Hva kan vi gjøre for å få hastigheten på den globale påskogingen opp til det nivået som kreves? Svaret handler om insentiver. Karbonfangst må være lønnsomt for å gi investeringsgrunnlag. Når karbonreduksjonen har en pris, vil den voksende biomassen ha en verdi. Vi kaller dette for karbonhøsting.

Karbonhøsting

Planting av skog er en globalt anerkjent måte å redusere karbon fra atmosfæren. Skog og trær fungerer som naturlig karbonlagre som fanger CO₂ fra atmosfæren, og resultatet av karbonhøsting er målbart og verifiserbart.

For å høste karbon i ørkener og andre tørre områder trengs det velfungerende vanningssystemer kombinert med tilpasset jordforbedring. Sjøvann som har blitt avsaltet ved hjelp av solkraft brukes som drikkevann, og avfallsvannet vil så resirkuleres før det blir brukt til vanning av plantasjer. I tillegg er store områder på kloden egnet for karbonhøsting uten kunstig vanning.

Karbonhøsting vil også ha en positiv effekt på lokalsamfunnet. Store treplantasjer kan kombineres med jordbruk som vil føre til renere vann, matproduksjon og verdiskaping. Dette vil til og med kunne forenkle levekårene til befolkninger som ellers vil kunne bli tvunget til å migrere.

Karbonhøsting kan ta mange former, og kan gjelde alt fra mindre endringer i jordbruket til storskala agroskogbruk. Trærne forhindrer erosjon gjennom å bevare fuktigheten og binde jordsmonnet. Det ligger et stort uutnyttet potensial for å trekke karbon ut av atmosfæren dersom en planter treslag med gode egenskaper for karbonfangst i stor skala. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

St1 og C2Biotrade: Karbonhøsting i Colombia

St1 Norge signerte i første kvartal 2018 en intensjonsavtale med selskapet C2Biotrade om å utforske nyplanting av oljevekster på brakkmark i Colombia, med mål om å fange og lagre karbon fra atmosfæren, og samtidig produsere fornybart biodrivstoff med svært gode klimaegenskaper. Biodrivstoffet vil redusere CO2-utslipp med 134% sammenlignet med fossilt drivstoff, helt uten indirekte landbruksendringer.

C2Biotrade sin målsetning er å plante 60 000 hektar afrikansk palme som gir omtrent 250 000 tonn med bærekraftig palmeolje i året. De nyplantede palmetrærne fanger mer CO₂ enn gresset som nå vokser der, noe som forklarer CO₂-reduksjonen på 134%. Dette er en løsning som både etablerer nye bærekraftige verdikjeder for biodrivstoff til de nordiske landene, og samtidig bidrar til å fange karbon gjennom dyrking av en plantevekst med gode egenskaper for karbonhøsting.

St1 i Marokko

St1 jobber i dag med et pilotprosjekt i Marokko der vi tester ut mulighetene for hvordan vi best kan implementere et karbonhøstingsprosjekt. Vi jobber med å finne ut av hvilke treslag som er best egnet, og balansen mellom hurtigvoksende planter og lokal nytteverdi. Vi studerer tilgangen på avfallsvann, renseteknologier og vanningssystemer. Videre utforsker vi plantemetoder og teknikker for jordbruksforbedring. Prosjektet er et samarbeid mellom lokale, finske og internasjonale forskningsinstitutter og selskaper.

Målet med pilotprosjektet er å finne en kombinasjon av treslag, jordforbedring og vanningsmetode som gir best karbonhøstingsgevinst. Samtidig må konseptet være kommersialiserbart og utformes på en økonomisk bærekraftig måte. En annen målsetning er å studere og utvikle målemetodene for karbonhøsting, og utvikle et agroskogbrukskonsept for Marokko som forbedrer de lokale levekårene ved å redusere erosjon og ørkendannelse, skape arbeidsplasser og øke selvforsyningen av mat og drikkevann.

Bærekraftige løsninger

Vi i St1 søker aktivt etter nye løsninger for fremtiden som reduserer CO₂-intensiteten i vårt energisystem, og som en kommersiell aktør er det helt nødvendig at disse løsningene er økonomisk bærekraftige og lar seg oppskalere. Vi må være nytenkende og realistiske i vår tilnærming til å løse en av vår tids aller største utfordringer, og nettopp derfor er karbonhøsting et svært interessant konsept. Slik vi ser det har karbonhøsting et enormt potensial for CO₂-reduksjon, dersom myndighetene legger til rette for et rammeverk som belønner dette.